Leksen for tirsdag 18.12.

Dere skal se på et par Youtube-videoer om kunnskap og gi et resyme av dem på bloggene deres.

En folkefiende - kommentar til filmatisering

Visste du at filmen "Haisommer" var inspirert av En folkefiende? Fellestrekk er at at næringsinteressene (frykten for å tape masse penger) gjør at man fortrenger sannheten fordi den har ubehagelige konsekvenser.
I denne filmen er det to brødre, Peter og Thomas, som settes opp mot hverandre som motsetninger. Begge har i utgangspunktet et felles mål, å få gang på en bedrift som produserer rent kildevann fra "Stockmann-kilden". Innledningen i filmen viser oss at Thomas er en person som konsekvent er opptatt av at sannheten som skal fram, noe gjør at han sier opp jobben i fjernsynsselskapet fordi de vil presse ham pga. sponsorene. Vi aner at denne episoden er et frampek mot konflikter seinere i stykket. Hans karakter blir konfliktskapende, hans ubøyelighet og sannhetsvilje fører til isolasjon og utstøtelse. I tillegg til konflikten med broren, utvikler det seg en konflikt med Katrine, kona. Han ender ensom og utstøtt i regnet utenfor huset i siste scene. Typisk for Ibsen er familiedramaet, intense konflikter som utspiller seg mellom husets fire vegger. I dette stykker har vi en kombinasjon av familiedramaet og konflikter som går utover den rammen.
Viljen til sannhet er et ganske typisk ibsen-motiv. Sannheten skal fram - uansett pris. Det kan se ut som om Thomas Stockmann er villig til å ofre alt, familie, penger, karriere osv. på sannhetens alter. Blir prisen for høy? Innser han det i stykkets siste scene
Ikke utypisk for denne type fortellinger, går man fra idyll og harmoni til ulykke og konflikt. Han som tas imot som helt, blir raskt fordømt som forræder.
Vi kan ellers si at filmen/stykket har et pessimistisk syn på menneskeheten. Flertallet fortrenger sannheten, flertallet i tv-debatten "stemmer på" Peter, han som vil selge vann med gift i. Det forgiftede vannet ødelegger menneskets formeringsevne, og Thomas sier rett ut at det er like greit at bygda dør ut. Det er jo skremmende holdninger og gir uttrykk for en elitetekning der man forakter flertallet når man sier at de ikke har livets rett.
Det forgiftede vannet kan også sees som en metafor, det er ikke bare vannet som er forgiftet, hele bygda har gått i moralsk forråtnelse pga dets manglende vilje til sannhet.

Stiloppgaven om ecstacy

Tekst om Ecstacy.
Teksten inneholder en god del informasjon, og kan således sies å være informativ. På den annen side så er det klart at hovedbudskapet i teksten er appellativt, noe av siktemålet med teksten kan antakelig være å skremme dem som alt bruker eller kanskjer vurderer å begynne å bruke ecstacy. Siktemålet er slik forstått å endre atferd hos (noen av) leserne.
Det brukes bilder i teksten som f.eks. at man "ikke kan forutse hvem lynet slår ned hos" som da er en metaforisk framstilling av at katastrofen eller ødeleleggelse i form av varige hjerneskader uten forvarsel kan ramme brukere av ecstacy. Et tilsvarende bilde er uttrykket om at det er spredt rottegift i ungdomsmiljøene. Det er nok et sterkt bilde om farene som truer ungdom som i et øyeblikk av ubetenksomhet eller kanskje når man er beruset, lar seg friste av en tablett.
Det vises til et helt batteri av forskere (kjendispsykologen Magne Raundalen, en sjefsforsker, en overlege og en sjefpsykolog) som alle sier det samme med litt ulike begrunnelser, ecstacy er farlig. Personene presenteres altså med tittel, de er tydeligvis spesialister innen sine fagfelt, og da er det rimelig å feste lit til det de sier.
Ellers kan vi si at journalisten bruker et fagspråk, noe som kan gi formidle inntrykk av forståelse og innsikt.
Hovedpåstand i teksten kan vi si er:
Ecstacy er farlig - man bør holde seg unna.
Begrunnelser:
Raundalens fortelling om pasienten han har som fikk livet ødelagt etter én gangs bruk. Kommentar: det sies likevel ikke hvor stor faren er. Er dette noe som skjer veldig sjelden? Raundalen går ikke inn på det, hans hovedpoeng er at det er en sjanse for varig skade etter en gangs bruk. Og da må man ikke ta sjansen. Jeg har allerede vist til bildet om "lynet som slår ned".
Øivind Hundal sier mye det samme som Raundalen, men han kommer med et oppsiktsvekkende råd. Ta heller amfetamin! Det er bare en forsterkning av hvor farlig Ecstacy er. Samtidig er det kanskje en litt resignert erkjennelse at en del ungdommer uansett vil ruse seg. I siste del der en diskuterer hvorvidt artikkelskriveren oppnår hensikten sin, kan man jo kanskje kritisere at vedkommende har sitert Hundal om amfetaminbruk. Kanskje det er det som en del lesere husker, "amfetamin er ok"?
Overlege Mørland, bekrefter det de foregående har sagt om skadevirkninger. Han peker på at informasjon om dette tydeligvis ikke hjelper. På samme måte kan man da lure på om artikkelskriveren oppnår det vedkommende å ønsker: å få folk vekk fra Ecstacy. Virker ikke denne type rasjonelle argumenter? Her kan man jo filosofere om det er alternative måter å få fram budskapet på.
Fakta som argumentasjon. Journalisten har brukt flere kilder. Flere bekrefter det samme. Journalisten har og gravd fram en del tall som også forsterker troverdigheten til teksten.

Disposisjon av oppgaven
1. Gjør greie for hovedbudskap
2. Hvilke argumenter brukes for å begrunne/understøtte hovedbudskapet.
3. Drøfting! (Mange drøfter ikke!) Du skal drøfte hensikten med artikkelen
4. Vurder hvorvidt journalist oppnår det du antar er vedkommendes siktemål.

Muntlige foredrag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• vurdere egen muntlige utvikling
• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Dette må vi komme tilbake til, antakelig i begynnelsen av 2. termin - dvs. at vi begynner å forberede foredrag med utgangspunkt i deres programfag første uka på nyåret.

Informasjon eller kunnskap?

Noen sier at informasjon kan bli til kunnskap. Ikke all informasjon er god informasjon. Dårlig informasjon kan bli til dårlig kunnskap. Det skal vi se på i en søkeopgave idag torsdag. Ellers ser jeg fram til å lese essayene deres, jeg har mye retting nå - men skal ta det så fort jeg klarer.
Egenskaper ved kunnskap:

• Kan deles
• Videreutvikles
• Det er "mye" av den. Vi snakker gjerne om en kunnskapseksplosjon i forhold til bøker som trykkes, nettsider som skrives, folk som tar doktorgrad eller i det hele tatt, folk som har tilgang på utdanning, skole, bøker osv.
• Oppbevares....
  

Les gjerne om oldtidens store bibliotek i Alexandria, der hadde man som ambisjon å samle all kunnskap som fantes. Encyclopedistene på 1700-tallet hadde noe av den samme tanke.
Videre kan det se ut som om det å lære er en grunnleggende egenskap ved mennesket, vi lærer noe hele tiden, vi videreutvikler vår kunnskap, vi er hele tiden på søken etter ny kunnskap. Vi vil høre "nytt", vi leser aviser, snakker med hverandre, utvikler nye ferdigheter..... Faren min var 50 da han fant ut at han ville lære seg kinesisk.
Det kan likevel kanskje se ut som om dette stagnerer for noen når de blir voksne. Hvorfor? Vi snakker gjerne om 1700-tallet som opplysningstida, hvorfor? Er det likheter mellom opplysningstida dengang og tida vi lever i?
Et av punktene går å hvordan kunnskap oppbevares. Boka er jo et relativt nytt lagringsmedium. Jeg anbefaler denne (lange) artikkelen på engelsk om hvordan boka kanskje erstattes av andre medier.
Vi må si at Gutenberg representerer en leseteknologi som har forandret verden. Hvilke andre teknologier vil du si har forandret verden?

Håvards illustrasjon til kunnskap som tema

Fra Håvards blogg.

Bruk av bilder

Jeg må gjenta reglene: du kan bruke et kunstverk (f.eks. et maleri) 70 år etter at maler er død med mindre du har kunstnerens tillatelse. Når det gjelder fotografier, 15 år etter fotografens død, men minst 50 år etter at bildet er tatt, med mindre du har fotografens tillatelse. Oppgi fotograf og kunstner når du bruker bilder/fotografier. Så lurer jeg av og til hvorfor dere bruker akkurat det bildet dere har valgt å bruke. Flere av dere har brukt bildet jeg gjengir her i forbindelse med blogging om Bergen på 1500-tallet. Hva er begrunnelsen? Kanskje en bør ha en liten forklarende tekst i forbindelse med bildet?

Ufullstendige setninger og orddeling

Jeg legger ut en del eksempler på det vi kaller for ufullstendige setninger dessuten eksempler på feil orddeling. De ligger her.

Foreløpig vurdering av blogg

Alle har nå fått en foreløpig karakter på bloggen. Den er veiledende, og jeg vil ha en ny gjennomgang etter jul i forbindelse med terminoppgjøret. Bloggen teller 20% av terminkarakteren. Ellers minner jeg om:

• Karakteren bygger på at du regelmessig (minst en gang i uka), reflekterer over det du har lært i norskfaget.
• Du skal bruke bloggen til å oppsummere det du har gjort
• Noen ganger får du konkret beskjed om hva du skal ta opp i bloggen.
• Du kan også bruke bloggen til å spørre om ting du lurer på i forbindelse med norskfaget.
• Det vil telle positivt hvis du bruker bilder, videoer og lenker og lage det vil kaller for en sammensatt tekst. Da utnytter du de mulighetene det digitale mediet gir.

Bruk gjerne slutten på norskøkta til norskbloggen. For karakteren 5 eller 6 kreves det at en gjør litt mer enn å fortelle med to setninger hva en har gjort i økta. Da må en vise evne til refleksjon og også bruke det digitale mediets muligheter til å lage sammensatt tekst (med bilder, video, lenker osv.)

For noen har jeg ikke registrert en blogg, og de har jeg i utgangspunktet satt 1 på.

Kunnskap i mange former

Om ikke så lenge skal vi kikke på 1700-tallet som blant annet går under navnet "opplysningstida". I den forbindelse skal vi filosofere rundt hva kunnskap er. Studer denne youtubevideoen - tar ca 5 minutter.

5000 år på 90 sekunder

Dere har jo eldre historie så her får dere 5000 år med (religions-)historie på 90 sekunder.

Kommentar til arbeidet i uke 42

Teksten om Abelard og Heloïse handler om den umulige kjærligheten, det samme temaet som vi finner i Shakespeares fortelling om Romeo og Julie. Hva er det som gjør kjærligheten så vanskelig? Kan vi idag snakke om "umulig kjærlighet"? Reflekter om dette i bloggen din.
Ellers ber jeg dere bruke de interaktive oppgavene på Cappelens sider. Prøven vi skal ha i uke 44, vil minne sterkt om disse interaktive oppgavene (multiple choice). Du finner lenke til disse på årsplanen.
Mange fortalte om at de hadde en ekstremt travel uke med 5-6 prøver og at de av denne grunnen ikke orket å gjøre så mye norsk. Da må dere ta dette igjen denne uka.
Tips: hvis dere vil få automatisk beskjed om jeg eller andre har kommentert bloggen deres, kan dere i innstillingen på bloggen legge inn epostadressen. Se på valgene som går på "kommentarer".

Bruke andres bilder på nett

Jeg har begynt å se på presentasjonene deres. Det jeg har sett foreløpig, illustrerer en problemstilling rundt bruk av "andres bilder". Det er som jeg har vært inne på, noe som heter åndsverklov:
Fotografiske bilder er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, likevel i minst 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget.
Hvis du finner et bilde på nett, er det noen som har laget dette bildet. De har rettigheter, og du kan ikke uten videre gjenbruke bildet.
Når det gjelder tegninger og billedkunst generelt er reglene enda strengere:
Åndsverk er vernet i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår (skribenter, komponister etc.).
Det finnes likevel bilder du kan bruke, det gjelder når du har innhentet tillatelse av kunstner eller rettighetshaver, eller det gjelder illustrasjoner og bilder som f.eks. ligger på Wikipedia. Du kan også søke i Flickr.com (bruk "advanced search" og søk på bilder merket med creative commons.) Der har mange av fotografene gitt deg og meg muligheter for å bruke bildene deres så lenge det er ikke-kommersielt.

Fritt Burma!

I perioden uke 40-43

I 3 uker vil dere jobbe aleine i norsktimene, dere kan jobbe på skolen eller hjemme. I begynnelsen av hver uke vil jeg legge ut ukas gjøremål på arbeidsplanen. Jeg kommer til å skrive et lite brev med informasjon til deres foresatte om opplegget.
Jeg har fått et reisestipend fra noe som heter Norsk faglitterær forfatterforening, og vil i uke 40-43 oppholde meg i Spania for blant annet å gå i gang med et skriveprosjekt som jeg håper dere direkte og indirekte vil ha nytte av.

Les om Synnøve

Les om Synnøve på Avils blogg

Brutalt?

Noen kolleger synes det var brutalt at dere skulle vurdere deres egen muntlig prestasjon med utgangspunkt i video. Hva synes dere?

Presentasjon

Jeg har kopiert framføringene over på noen minnepinner. Kopier gruppas framføring over til din maskin (ikke de andres).
Jeg var ganske oppmuntret over de mange gode presentasjonene. Studer din egen framføring og forsøk å bruk punktene i sjekklisten for muntlig framføring. Lagre sjekklisten din på et egnet sted med tanke på videre arbeid med det muntlige. Konkret ned et par ting du mener du bør forsøke å forbedre i bloggen din.

Håndtere utfordringer

Det kan virke litt kaotisk med en del nye verktøy og uvante arbeidsmåter - men slik er samfunnet idag. Du må være omstillingsdyktig og fleksibel, og være villig til å lære deg nye ting. Mange av dere vil omskolere dere flere ganger gjennom arbeidskarrieren. Jeg ønsker et klasserom der dere noen ganger har følelsen av å gå på tynn is og der ikke alt er helt forutsigbart. Ved å våge å gjøre ting man ikke har gjort, utvikler man seg.

Å skrive leserbrev

Vi går igang med litt skriving. Teksten (leserbrevet) skal deles opp i fem deler/avsnitt. Du skriver på vegne av et politisk parti. Du må derfor sørge for at det du skriver er i tråd med partiets grunnsyn. Bruk gjerne uttrykk som "Vi i Venstre mener at....".
Målet er indirekte å kommunisere at ditt parti er et bra parti som det er lurt å stemme på. Leserbrevet skal ha en overskrift

1. Innledning der du presenterer temaet i leserbrevet ditt Du må sørge for at folk har en klar forestilling om hva du ønsker å ta opp i teksten din
2. Avsnitt der du har med det første hovedargumentet ditt med begrunnelser, eksempler osv
3. Avsnitt der du kommer med det andre hovedargumentet ditt
4. Avsnitt der du kommer med det tredje hovedargumentet ditt
5. Avslutning der du oppsummerer og gjentar noen av hovedpunktene dine. (Ved å gjenta men kanskje med litt andre ord, sørger du for at budskapet du kommer med huskes bedre

Da er vi igang

Kjekt å se "gamle elever" igjen, og velkommen til dem som er nye i klassen.
Jeg ønsker at google reader, google docs, delicious og google notatbok (eller andre tilsvarende verktøy), skal ligge i bunn for hvordan vi jobber i norskfaget. Det handler mye om å håndtere informasjon på en smart måte.
Ellers blir det litt å trå vannet før bok og nettverk er på plass.

Norskblogg for 2IFA

Du vil her finne tips og kommentarer til norskopplegget for 2IFA. I år skal vi bruke boka Spenn, men vi vil som tidligere bruke nettressurser mye. Du skal opprette en blogg, vi skal lage en wiki, og ellers bruke ulike digitale verktøy. Årsplanen finner du her.