onsdag 5. desember 2007

Stiloppgaven om ecstacy

Tekst om Ecstacy.
Teksten inneholder en god del informasjon, og kan således sies å være informativ. På den annen side så er det klart at hovedbudskapet i teksten er appellativt, noe av siktemålet med teksten kan antakelig være å skremme dem som alt bruker eller kanskjer vurderer å begynne å bruke ecstacy. Siktemålet er slik forstått å endre atferd hos (noen av) leserne.
Det brukes bilder i teksten som f.eks. at man "ikke kan forutse hvem lynet slår ned hos" som da er en metaforisk framstilling av at katastrofen eller ødeleleggelse i form av varige hjerneskader uten forvarsel kan ramme brukere av ecstacy. Et tilsvarende bilde er uttrykket om at det er spredt rottegift i ungdomsmiljøene. Det er nok et sterkt bilde om farene som truer ungdom som i et øyeblikk av ubetenksomhet eller kanskje når man er beruset, lar seg friste av en tablett.
Det vises til et helt batteri av forskere (kjendispsykologen Magne Raundalen, en sjefsforsker, en overlege og en sjefpsykolog) som alle sier det samme med litt ulike begrunnelser, ecstacy er farlig. Personene presenteres altså med tittel, de er tydeligvis spesialister innen sine fagfelt, og da er det rimelig å feste lit til det de sier.
Ellers kan vi si at journalisten bruker et fagspråk, noe som kan gi formidle inntrykk av forståelse og innsikt.
Hovedpåstand i teksten kan vi si er:
Ecstacy er farlig - man bør holde seg unna.
Begrunnelser:
Raundalens fortelling om pasienten han har som fikk livet ødelagt etter én gangs bruk. Kommentar: det sies likevel ikke hvor stor faren er. Er dette noe som skjer veldig sjelden? Raundalen går ikke inn på det, hans hovedpoeng er at det er en sjanse for varig skade etter en gangs bruk. Og da må man ikke ta sjansen. Jeg har allerede vist til bildet om "lynet som slår ned".
Øivind Hundal sier mye det samme som Raundalen, men han kommer med et oppsiktsvekkende råd. Ta heller amfetamin! Det er bare en forsterkning av hvor farlig Ecstacy er. Samtidig er det kanskje en litt resignert erkjennelse at en del ungdommer uansett vil ruse seg. I siste del der en diskuterer hvorvidt artikkelskriveren oppnår hensikten sin, kan man jo kanskje kritisere at vedkommende har sitert Hundal om amfetaminbruk. Kanskje det er det som en del lesere husker, "amfetamin er ok"?
Overlege Mørland, bekrefter det de foregående har sagt om skadevirkninger. Han peker på at informasjon om dette tydeligvis ikke hjelper. På samme måte kan man da lure på om artikkelskriveren oppnår det vedkommende å ønsker: å få folk vekk fra Ecstacy. Virker ikke denne type rasjonelle argumenter? Her kan man jo filosofere om det er alternative måter å få fram budskapet på.
Fakta som argumentasjon. Journalisten har brukt flere kilder. Flere bekrefter det samme. Journalisten har og gravd fram en del tall som også forsterker troverdigheten til teksten.

Disposisjon av oppgaven
1. Gjør greie for hovedbudskap
2. Hvilke argumenter brukes for å begrunne/understøtte hovedbudskapet.
3. Drøfting! (Mange drøfter ikke!) Du skal drøfte hensikten med artikkelen
4. Vurder hvorvidt journalist oppnår det du antar er vedkommendes siktemål.

Ingen kommentarer: