Remake - medieadapsjon

I januar skal vi jobbe med medieadapsjon. Inntil videre kan dere jo se på remaken av "Thriller"

Noe som går igjen (nynorsk)

• blanding av gjer (bm. "gjøre") og gir/gjev
• blanding av bm. "være" og nn. "vere"
• skriv "man" når ein på nn. skriv "ein"
• telje-verb - telja - tel - talde/talte - har tald/talt
• hugs ikkje r-ending i inkjekjønsord i fleital - "mange menneske", "mange eksempel"
• Når nyttar ein "de", og når nyttar ein "dykk"? (svar: de = subjektsform - dykk = objektsform)
  

Bruke lenker i innleveringer og om INDRE MOTIVASJON

I bloggene bruker vi gjerne lenker, men når det gjelder skriftlige innleveringer, kan foreløpig ikke lenke i teksten erstatte en fotnote der vi oppgir fullstendig nettadresse. En innlevering skal kunne skrives ut på papir, og da fungerer jo lenkene dårlig.

Det var interessant å lese om Øyvind Hammer (en gammel klassekamerat) som i VG forteller om hvordan han uten å ha spesielle fysiske forutsetninger klarte å ta svart belte i karate på 10 måneder. Han forklarer det med indre motivasjon. Les og bli inspirert av hvordan man kan få til "det umulige" hvis man har indre motivasjon og setter seg mål.

God/dårlig powerpoint/presentasjon?

Aktuell reklame

Vi kommer tilbake til reklame i januar, men her er en video som dere kan kikke på i mellomtida.

Markin

Som dei fleste sikkert veit, de får ein kommentarfil i Its learning med ganske mykje kommentarar. Sjå nøye gjennom denne - det gjeld ikkje minst nynorsktekstane dykkar.
De lærer ikkje så mykje av å lesa kjapt gjennom rettinga. Har de mykje feil, skriv heile setninga på nytt. Vi må "omprogrammera" hjernen.

Livsgledeløpet 2008

Gratulerer med godt gjennomført arrangement! Det var veldig kjekt å være med på.

God start

Bra og strukturert blogginnlegg fra Magnus - husk å sjekke at dere bruker bilder dere har lov til å bruke.
Les hverandres blogger - bruk nettet - bruk kunnskapsnettverket dere har, ikke til å skrive av - men for å lære av hverandre.

Å innlede en tekst

Hva er det som egentlig kjennetegner en urbefolkning som samene, hva er det som gjør dem til en urbefolkning? Har samenes historie noe likhet med historien til den amerikanske urbefolkningen indianerne? Dette er noen av de spørsmålene jeg skal svare på i denne oppgaven.
Ok at man i første avsnitt klargjør hva leseren kan forvente videre i teksten slik en elev har gjort her.

Sitat eller omskriving

Følgende er hentet fra en elevtekst:
I følge Wikipedia så er det ca. 350 millioner urfolk i verden, og disse kan vi fordele på 70 land.[1] De forteller også at situasjonen til urfolket varierer betraktelig, dette er avhengig av hvilken verdensdel de lever i, hvilke natur- og miljø betingelser de lever under og de politiske, sosiale og økonomiske rammebetingelsene som ulike nasjonalstater setter for sine urfolk. I noen av landene står de i fare for å dø ut. Dette gjelder også i Norge, samene står ovenfor økonomiske og kulturelle utfordringer.
.....
Flg. står i Wikipedia:

Betegnelsen urfolk passer til omkring 350 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Urfolks situasjon varierer betraktelig avhengig av hvilken verdensdel de lever i, hvilke natur- og miljøbetingelser de lever under, og av de politiske, sosiale og økonomiske rammebetingelsene som ulike nasjonalstater setter for sine urfolk.

Dette er et "nesten-sitat", og det ville vært ryddigere å sitere ordrett - alternativt å skrive om i større grad enn det stilskriveren har gjort.

---

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk (4. sep 08)

Godt språk

Punkter som i stor grad er hentet fra Torlaug Løkensgard Hoel som igjen har hentet noe av dette fra boka Skrivehåndbogen (E. Heltberg, red. - Gyldendal undervisning, København 1997)

• Har teksten et klart fokus?
• Er det som du har tatt med relevant for oppgaven?
• Har du mest om det viktigste?
• Rekkefølge spiller en rolle - hva er begrunnelsen for hvordan du har sortert, rangert og ordnet stoffet?
• Er du konsekvent i måten du lager avsnitt på? (bare enkelt linjeskift eller dobbelt linjeskift?)
• Bruker du eksempler, og forklarer du og begrunner du synspunktene som fremkommer i teksten?
• Er det spesielle ord og uttrykk som du ikke kan forvente at "den vanlige leser" forstår, og som du forklarer første gang de brukes?

........... (jeg støtter meg så på skriveråd jeg fikk på et skrivekurs - men det står ikke på kopien hvem som har laget disse rådene) Etter at du har skrevet førsteutkastet:

• Hva bør du tilføye - hva mangler?
• Hva er overflødig og unødvendig - hva bør strykes?
• Hva bør erstattes?
• Hva er uklart?
• Hva må begrunnes og tydeliggjøres?
• Er det noe som er galt
• Har jeg lagt inn korrekte referanser og fotnoter?
• støtter jeg meg på kilder og autoriteter?
• Bruker jeg sitat og omskriving på en korrekt måte?
• Bruker jeg tallmateriale for å understøtte synspunktene mine?
• Skriver jeg på en variert måte der jeg varierer både på setningsbygningen og ved hjelp av en variert uttrykksform?

Noen ut og noen inn....

Bildet av gatekjøkkenet Snæx'n i Lardal som jeg kjørte forbi i helgen illustrerer problematikken rundt språkutvikling. Hvordan skal vi skrive ord? Hvordan skal vi forholde oss til ord vi har fått, lånt eller stjålet fra andre språk? Snæks, snacks eller snæx?
Håper de som skal begynne hos oss, nå har begynt og at klassen har stabilisert seg.

Hva er Delicious?

Ingunn, en kollega på en annen skole har laget denne nettforklaringen om hva Delicious er for noe.

Delicious-instruksjon from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bloggvurdering

Jeg holder nå på å lese gjennom bloggene. De gir et slags tverrsnitt av innsatsen det siste halvåret. Jeg ser på
a. regelmessighet i oppdatering ( det er ikke positivt hvis alle innleggene er lagt ut 20. mai)
b. svarkvalitet (omfang, refleksjon osv)
c. rettskriving
d. jeg prøver (!) også å sjekke kommentarene dere har gitt

Jeg har ikke kapasitet til å begrunne hver karakterindividuelt.

Hva har dere lært i år?

Foreløpig kommentar stiler hovedmål (mai08)

18 stk lever før kl 1000 på en heldsprøve i hovedmål. Det synes jeg vel ikke var så veldig oppmuntrende. Her ville en kunne ha brukt læreboka som kilde i mye større grad enn det de fleste gjorde. Det ble nokså kjapt og overflatisk. Vel - de som leverte før halv elleve, får en kort kommentar, men jeg legger ikke ved kommentarfil. For dem som har levert etter halv elleve, vil jeg bruke mer tid på tilbakemeldingen og selvsagt legge ved kommentarfil som jeg pleier.

Språklige endringer

Kommentarer til Blå amason

Merk at det på ei kortsvarsoppgåve ikkje vert forventa ein fullstendig analyse av teksten. Samstundes vert det forventa fullstendige setningar, og ein tekst som heng saman.

Kva for forhold har hovudpersonen til bilen? Bilen vert omtalt som "ho", altså ein person. I gresk mytologi var forøvrig amasoner sterke og sjølvstendige krigarkvinner. Det verkar som han har eit intenst kjærleiksforhold til bilen. Den er meir enn eit transportmiddel.
Legg merke til formuleringar som "bagasjerommets mørke munn" eller"han strøk bilen over hoftene". Det finst ei mengd slike formuleringar! Han vert "eitt" med bilen når han køyrer. Han går ikkje inn i bilen, han tar bilen på "som en sko". eit anna døme på at bilen vert framstilt som ein del av ham er korleis det vert framstilt at jenta i framsetet tenner ham. "Og girstanga vokste under handa hans. Ble tykkere, lengre." Girstonga er framstilt som ei penis som vert erigert. Verkemidlet som her er nytta, er sjølvsagt besjeling, at daude gjenstandar får menneskelege eigenskapar. Saman med bilen er han trygg. Forholdet til bilen står i sterk kontrast til forholdet han har til jentene. Dei får han ut av balanse. Saman med bilen opplever han å gå i eitt med naturen. Gro Dahle skriv om "Alle tings gjennomskinnelighet".
Kva er temaet i teksten? Vil Gro Dahle seie noko om kva forhold menn har til ting? Peikar ho på korleis mange menn byttar ut forholdet til andre menneske med substituttar (erstatningar) som til dømes ei bil? Er det ein slags moral i at han "mistar" bilen? Gjer det at han må tenka gjennom kva som er viktig i livet? I siste scene er han aleine i natta med stjernehimmelen over seg. Vil det i overført tyding seie at han har fått eit nytt perspektiv på livet?

Snart helg

Legg merke til hoftearbeidet til denne figuren.

Twitter

Twitter er et fascinerende verktøy som kan være nyttig og artig på en gang. Det kan sammenliknes med en form for mikroblogging. Jeg vil spå at halvparten av dere vil bruke Twitter før sommeren.

Litt om essayskriving

Essayskriving forutset at ein er engasjert og har tankar og refleksjonar rundt temaet. Eit essay skal vera ein open tekst der ein ikkje kjem med bastante meiningar og konklusjonar. Eit essay er ein filosofisk tekst der ein undrar seg og tar lesaren med på ein reise inn i emnet. På denne reisen er det "lov" å ta sidevegar og avstikkarar. Me kjem meir tilbake til essaysjangeren, men de vil få moglegheit til å skriva essay på fredag.

Du bestemmer!

Datatilsynet har en kampanje om personvern, og det handler mye om ungdommers nettbruk. Se resultatene av en filmkonkurranse nederst på denne sida.

Noen reality-ressurser

Dere fant mange gode ressurser på reality. Noen er lagret her i Delicious

Markin

Jeg har begynt å bruke et program som heter Markin i forbindelse med retting og tilbakemelding på tekstene deres. Det er viktig at dere studerer kommentarfilen nøye. Kommentarene som står inne i selve teksten utdypes av litt mer utfyllende tekst som dere finner på slutten av dokumentet. Legg også merke til fotnotene som står med liten grønn skrift.

Vurdering av kilder

En del av ferdighetene i norskfaget og i det informasjonssamfunnet vil lever i, er å finne og vurdere kilders troverdighet. På skolen har dere dessuten en bibliotekar som stort sett alltid er tilgjengelig (i alle fall mellom 8 og 15) som har informasjonssøk som spesialfelt. Hun er der for å veilede og hjelpe dere.
I oppgaven dere fikk på mandag (med frist igår) fikk dere beskjed om a. å finne - b. å vurdere noen nettressurser. Det var for noen en litt utfordrende oppgave, men jeg har allerede fått inn gode svar. Jeg har fått lov å sitere fra noen:

1. Det var ikke særlig lett å finne gode nettsteder om reality tv. En av de få sidene jeg syntes var en bra kilde, var http://www.infoplease.com/spot/realitytv1.html
På denne siden står navnet på skribenten og datoen den ble publisert. Selv om det er en del år siden, synes jeg etter å ha lest den, at den fortsatt i dag er gjeldende. Avsenderen kan til tider ha litt mer negative poeng om reality tv, men mye av teksten er skrevet på en nøytral måte (verken mot eller for) og det brukes gode eksempler på reality programmer. Det denne siden skiller seg fra andre sider med, er at den presenterer reality tv som et gammelt fenomen som i senere år har blusset opp på nytt og eksplodert. Avsenderen viser til programmer som hadde likhetstrekk med reality helt tilbake til sene 1940-årene. Artikkelen er plassert på en side som heter Infoplace og virker som en side hvor du kan hente informasjon om nesten hva det skulle være. Dato øverst til høyre på siden viser at den oppdateres ofte. I teksten kan du flere plasser trykke på såkalte hyperkoblinger, ord som du kan trykke på som fører til en annen internettside som har med de ordene å gjøre.

2. http://www.aftenposten.no/kul_und/tv/article1198190.ece
http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=21835&epslanguage=NO

Jeg anser disse sidene som gode med tanke på at de har flere punkter som burde være med når man skal finne pålitelige internett sider. På den første siden; http://www.aftenposten.no/kul_und/tv/article1198190.ece, står det hvem som har skrevet den, han har skrevet sitt fulle navn, og i og med at han har skrevet den for Aftenposten, vet vi hva som er arbeidsplassen. Dette er ikke et leserinnlegg, men en artikkel, dermed må noen ha godkjent at det som står i teksten, og at det er sant. Det står også når den ble publisert, og når den sist ble oppdatert, som var i januar i 2006. Nettstedet viser ikke til andre kilder, noe som kanskje kan være litt negativt, men siden det er fra en avis, vil defleste tro at den er sjekket for feil og gal informasjon.

Hvorfor vant denne reklamefilmen "Gullfisken"?

Skriv gjerne hva du tenker i kommentarfeltet nedenfor?

Blogging i 2. termin

Vi legger noe om på bloggingen når det gjelder 2. termin. Jeg vil gi dere konkrete bloggeoppgaver, disse vil du finne på periodeplanen. Om noen i bloggen vil skrive mer enn det obligatoriske, er opp til dere. Det skal være en personlig blogg, dvs. at dere ikke skal skrive av eller kopiere andre. Kilder skal oppgis ved bruk av hyperlenker. Å fravike fra dette, regnes som plagiering.

Oppgave Berlinerpoplene

Sammenlikn bok og film

Scrapbook

Jeg anbefaler Scrapbook - se videoen om hvorfor. Scrapbook krever Firefox