Leksen for tirsdag 18.12.

Dere skal se på et par Youtube-videoer om kunnskap og gi et resyme av dem på bloggene deres.

En folkefiende - kommentar til filmatisering

Visste du at filmen "Haisommer" var inspirert av En folkefiende? Fellestrekk er at at næringsinteressene (frykten for å tape masse penger) gjør at man fortrenger sannheten fordi den har ubehagelige konsekvenser.
I denne filmen er det to brødre, Peter og Thomas, som settes opp mot hverandre som motsetninger. Begge har i utgangspunktet et felles mål, å få gang på en bedrift som produserer rent kildevann fra "Stockmann-kilden". Innledningen i filmen viser oss at Thomas er en person som konsekvent er opptatt av at sannheten som skal fram, noe gjør at han sier opp jobben i fjernsynsselskapet fordi de vil presse ham pga. sponsorene. Vi aner at denne episoden er et frampek mot konflikter seinere i stykket. Hans karakter blir konfliktskapende, hans ubøyelighet og sannhetsvilje fører til isolasjon og utstøtelse. I tillegg til konflikten med broren, utvikler det seg en konflikt med Katrine, kona. Han ender ensom og utstøtt i regnet utenfor huset i siste scene. Typisk for Ibsen er familiedramaet, intense konflikter som utspiller seg mellom husets fire vegger. I dette stykker har vi en kombinasjon av familiedramaet og konflikter som går utover den rammen.
Viljen til sannhet er et ganske typisk ibsen-motiv. Sannheten skal fram - uansett pris. Det kan se ut som om Thomas Stockmann er villig til å ofre alt, familie, penger, karriere osv. på sannhetens alter. Blir prisen for høy? Innser han det i stykkets siste scene
Ikke utypisk for denne type fortellinger, går man fra idyll og harmoni til ulykke og konflikt. Han som tas imot som helt, blir raskt fordømt som forræder.
Vi kan ellers si at filmen/stykket har et pessimistisk syn på menneskeheten. Flertallet fortrenger sannheten, flertallet i tv-debatten "stemmer på" Peter, han som vil selge vann med gift i. Det forgiftede vannet ødelegger menneskets formeringsevne, og Thomas sier rett ut at det er like greit at bygda dør ut. Det er jo skremmende holdninger og gir uttrykk for en elitetekning der man forakter flertallet når man sier at de ikke har livets rett.
Det forgiftede vannet kan også sees som en metafor, det er ikke bare vannet som er forgiftet, hele bygda har gått i moralsk forråtnelse pga dets manglende vilje til sannhet.

Stiloppgaven om ecstacy

Tekst om Ecstacy.
Teksten inneholder en god del informasjon, og kan således sies å være informativ. På den annen side så er det klart at hovedbudskapet i teksten er appellativt, noe av siktemålet med teksten kan antakelig være å skremme dem som alt bruker eller kanskjer vurderer å begynne å bruke ecstacy. Siktemålet er slik forstått å endre atferd hos (noen av) leserne.
Det brukes bilder i teksten som f.eks. at man "ikke kan forutse hvem lynet slår ned hos" som da er en metaforisk framstilling av at katastrofen eller ødeleleggelse i form av varige hjerneskader uten forvarsel kan ramme brukere av ecstacy. Et tilsvarende bilde er uttrykket om at det er spredt rottegift i ungdomsmiljøene. Det er nok et sterkt bilde om farene som truer ungdom som i et øyeblikk av ubetenksomhet eller kanskje når man er beruset, lar seg friste av en tablett.
Det vises til et helt batteri av forskere (kjendispsykologen Magne Raundalen, en sjefsforsker, en overlege og en sjefpsykolog) som alle sier det samme med litt ulike begrunnelser, ecstacy er farlig. Personene presenteres altså med tittel, de er tydeligvis spesialister innen sine fagfelt, og da er det rimelig å feste lit til det de sier.
Ellers kan vi si at journalisten bruker et fagspråk, noe som kan gi formidle inntrykk av forståelse og innsikt.
Hovedpåstand i teksten kan vi si er:
Ecstacy er farlig - man bør holde seg unna.
Begrunnelser:
Raundalens fortelling om pasienten han har som fikk livet ødelagt etter én gangs bruk. Kommentar: det sies likevel ikke hvor stor faren er. Er dette noe som skjer veldig sjelden? Raundalen går ikke inn på det, hans hovedpoeng er at det er en sjanse for varig skade etter en gangs bruk. Og da må man ikke ta sjansen. Jeg har allerede vist til bildet om "lynet som slår ned".
Øivind Hundal sier mye det samme som Raundalen, men han kommer med et oppsiktsvekkende råd. Ta heller amfetamin! Det er bare en forsterkning av hvor farlig Ecstacy er. Samtidig er det kanskje en litt resignert erkjennelse at en del ungdommer uansett vil ruse seg. I siste del der en diskuterer hvorvidt artikkelskriveren oppnår hensikten sin, kan man jo kanskje kritisere at vedkommende har sitert Hundal om amfetaminbruk. Kanskje det er det som en del lesere husker, "amfetamin er ok"?
Overlege Mørland, bekrefter det de foregående har sagt om skadevirkninger. Han peker på at informasjon om dette tydeligvis ikke hjelper. På samme måte kan man da lure på om artikkelskriveren oppnår det vedkommende å ønsker: å få folk vekk fra Ecstacy. Virker ikke denne type rasjonelle argumenter? Her kan man jo filosofere om det er alternative måter å få fram budskapet på.
Fakta som argumentasjon. Journalisten har brukt flere kilder. Flere bekrefter det samme. Journalisten har og gravd fram en del tall som også forsterker troverdigheten til teksten.

Disposisjon av oppgaven
1. Gjør greie for hovedbudskap
2. Hvilke argumenter brukes for å begrunne/understøtte hovedbudskapet.
3. Drøfting! (Mange drøfter ikke!) Du skal drøfte hensikten med artikkelen
4. Vurder hvorvidt journalist oppnår det du antar er vedkommendes siktemål.